hits

Jeg passer meg vel for klage . . .

 

. . . men jeg forflytter meg rolig rundt huset etter hvor sola ikke er n for tiden. Jeg kjenner det er mer enn smlunkent ute, jeg kjenner faktisk at det til tider er s varmt at jeg fr litt hetetokter eller no?. Iblant tar jeg en liten tur ned til Lgen og kjenner p den litt mer forfriskende elveluften.

Men for vende tilbake til hvor sola ikke er. Jeg har ikke alltid kunnet g rundt eget hus, da vi tidligere bodde i tomannsbolig. I lang, lang rekke.

Nr kvelden kom og dagens arbeid var unnagjort var det stekende hett p de f meterne man hadde som hage. Ja nr det var sol da.

I disse dager er det sol. S jeg stikker fingern i jorda som man sier, og bare erkjenner at jeg er blodfan av skygge.

Vel, jeg har hatt opptil 10 fingre i jorda i lpet av de siste ukene ogs. I skyggefulle partier.

Selv om for eksempel tomater elsker sol.

I dag for eksempel har jeg ikke gjort noe.

Vel, bare litt handling, mekking av mors egen hjemmelagde pizza, vanning av blomster, rydding p kjkkenet og snt da.

Men det er vel ikke s mye?

 

 

Ogs har jeg igjen flyttet meg rundt huset etter skyggefulle partier. Fulgt med p fluesnapperne som har travle dager med unger i kassa vr. Kjttmeisene har jeg ikke sett i dag s kanskje ungene har flyet ut av sommerhuset sitt? Ekornet krusler rundt meg i det lille skogholtet og vi lever i fred og fordragelighet med hverandre.

Jeg nyter synet av blomster som trosser trken og strutter av skjnnhet og farger.

Jeg elsker hagen min.

Ikke fordi den er en praktfull og strmlinjeformet hage klar for visning i et hageblad. Men fordi jeg kan stikke fingrene i jorda i skyggen.

 Fordi jeg kan puste ut mellom bekymringene for noen i min nrhet.

Fordi jeg kan lade egne batterier som iblant blir fort tomme for strm siden livet iblant krever mer enn fr.

Fordi jeg akkurat i dag, i skyggen, bestemte meg for gjre ikkeno.

Og akkurat da koblet den kreative hjernehalvdelen seg p, og jeg mtte skrive igjen.

Akkurat i kveld, i skyggen i hagen min.

Jeg hper dere har mulighet til stikke en eller flere fingre i jorda og kjenne etter hva som er viktig for dere.

Hilsen ei skyggefull Fotokjerring.

Reisebrev 2017, del 10, fortsettelse, Og S var jeg inne i det mrke slott. . .

. . . mens teksten fra sangen surret videre i tankene mine. Som en kilde i en have skjnn, som et lys i mrke natt.

Som en kiste full av verdens gull, som et lfte om en skatt. . .

En gang VAR haven skjnn. Og det var overlegebolig, ssterbolig for de ansatte, to familieboliger for fyrbter og gartner, drivhus, privat vannturbin,   kapell med likhus, postpneri, vaskeri, ishus og stall. Egen kino, bibliotek med 17 000 titler m.m.​

Hgen viste vei gjennom bygget.

Noen steder hadde forfallet kommet s langt at det var hull i gulvet, og sperringer naturlig nok satt opp.

Andre steder var mosegrodd. . . 

. . . og fuktig.

Vi var gjennom mye av bygningen som gruppe, og fikk masse historie underveis.

Etter en solid omvisning fikk vi som nsket det muligheten til utforske stedet alene for en liten ekstra sum.

For oss med fotodilla var dette hyst interessant.

Jeg som i hele min oppvekst hadde en stor frykt for kjellere satte kursen rett ned dit igjen.

Og dere m ikke tro at Tommy, Unn Tove og jeg gikk sammen.

Nei, er man 3 fotografer p tur vil man finne sine motiver, vinkler og utsnitt i fred. Jeg var ikke direkte redd.

Men naturlig nok var det lite dagslys der nede, og enkelte rom som l i stummende mrke holdt jeg meg unna. I fyrrommet var det helt greit. 

Men i deler av gangen hadde jeg bokstavelig talt flelsen av at noen stod rett bak meg slik at jeg kunne kjenne pusten i nakken.

Skomakerrommet var greit.

Men i rommet der de dde en gang ble stelt fikk jeg veldig tung pust.

 Jeg vet ikke hva det var. Men dette rommet kom jeg ikke inn i.

Det var en usynlig sperring som gjorde at jeg brstoppet rett innenfor dren. Flelsen av ubehag var kende.

S jeg godtok at noen ikke nsket ha meg der, og rygget ut i gangen igjen.

Mens jeg forflyttet meg oppover i etasjene igjen flte jeg sklart p en tristhet over det enorme forfallet som hadde skjedd de siste 22 r.

Det SKU bo folk i husan!

Jeg skal rlig innrmme at jeg fikk vilska flere ganger. Den midterste delen p bygget ble i sin tid brukt til funksjonrerboliger og kontorer. I sideflyene bodde kvinner p en side og menn p den andre.

Seks store marmortrapper gjorde det i utgangspunktet oversiktlig finne frem i de 3 etasjene + kjeller. Men p grunn av de nevnte skader i gulvene ble det en del ekstra turer frem og tilbake p leit etter det jeg ville se mer p.

Trolig de fleste som kom hit hpet p en kiste full av verdens gull, som et lfte om en skatt. . .. Hpet p helbredelse.

N vet vi jo fra historien at det ikke gikk slik. Men noen fikk skatten og kunne reise hjem.

Noen kunne se ut p utsikten fra verste etg. og vite at de snart kunne ta del i resten av verden igjen.

Dette er en del av vr historie p godt og vondt.

Jeg var dypt fascinert over stedet, historien, det triste og det gode.

Det vakre som finnes i det forfalne og det stygge som finnes i det forfalne.

Jeg hadde utfordret eget mot i skyggefulle kroker.

Og jeg var rett og slett lei meg for forlate dette stedet p en hylle i fjellet 500 meter over Rv 55 og Lusterfjorden.

Jeg var liksom ikke ferdig der.

Og ikke visste jeg DA at jeg utp senhsten brtt skulle befinne meg der igjen . . . 

Hilsen ei Fotokjerring som fant ei Skattekiste med bde godt og vondt.

 

Reisebrev 2017, del 9, Luster sanatorium, Harastlen. . .

. . . forventningen satt i hele kroppen da jeg vknet 1 august. Joda, det var bursdagen min.

Og nattens nyankomne gjest hadde tatt seg en tidlig morgentur og skaffet til veie bde jordbr, sjokolade og fyrverkeri til re for meg.

Og jeg skal ubeskjedent innrmme at jeg satte veldig pris p det.

En fornyelse var det ogs overvre Johansens friske morgenbad i Lusterfjorden.

Jeg kunne vist talende bilder av hans ansiktsuttrykk da han kom opp av fjorden igjen.

Men jeg tenker p mannens stolthet og viser bare en morgenfugl som stuper uredd ut i det friske vannet.

Etterhvert var en fin morgenstund over og vi var p vei oppover mot Harastlen.

En flere kilometer lang, smal, ujevn og svingete vei som skulle bringe oss 500 meter over Lusterfjorden. Utsikten ble raskt fantastisk og svimlende.

Fr vi svingte videre oppover og innover i gammel trollskog.

Jeg var smskjelven av spenning over f se dette gigantiske og monumentale byggverket med en, for meg, usannsynlig plassering.

Brtt pnet skogen seg og vi var fremme. P verdens tak. I alle fall fltes det slik der og da.

Jeg var nesten ndelst full av forventning, spenning og refrykt. For stige inn i en mer enn 5000 kvadratmeter stor bygning med en historie som startet 2. november 1902. Denne storslagne bygningen ble frst brukt til tuberkulosehjem, deretter psykiatrisk sykehus og asylmottak. Sklart er dette stedet forbundet med mye sorg, smerte, sykdom og dd. Men historien forteller ogs om et eget samfunn som en gang l der hyt oppe i lia. Med blomstrende og velstelte hager, folk som fikk pleie, og folk som hadde sin jobb der. Folk som levde et liv der. Og folk som vendte tilbake til sitt eget liv etter et opphold der. 

Vi var ute i god tid fr den avtalte omvisningen. Dermed rakk vi se p omgivelsene utendrs frst. Det er faktisk slik at to unge menn hadde (p davrende tidspunkt) vrt bosatt der oppe i 5 r.

Dette var avklart med eieren Tinfos, og de har vel mer eller mindre fungert som frivillige vaktmestere.

Vr guide for dagen var en av dem, Hgen Ude. Han viste seg vre en ung mann med stor formidlingsevne og masse kunnskap. Fr vi fikk tre inn i den hye borg satte han p en cd i gangen innenfor. Musikken flommet. Oppover i bygget, og ut til oss som ventet spent. Hyt, mektig og vakkert

Nidarosdomen Guttekor formidlet usedvanlig passende:

Som en brudgom til sin hjertens kjr, som en konge til sitt land.

Som en vokter til det mrke slott, som en kilde full av vann. . .

 

. . . og dermed steg Fotokjerringa inn i det Mrke Slott. . .

. . . fortsettelse kommer. . .

Hilsen ei ukristelig Fotokjerring som hadde et sakralt yeblikk.

Reisebrev 2017 del 8, vi forlot Bergen. . .

. . . og allerede ved Ytre Arna kom blinklyset p. Min eks konduktr mtte sjekke et Jernbanemuseum. Men Garnes stasjon var ikke det mest spennende stedet vi hadde sett, s ferden fortsatte forholdsvis raskt videre.

Det er mange hus som str ensomme og forfalne, og man kan saktens lure p historien til hvert og et av dem.

Dette huset fr st som et lite symbol p det monumentale stedet vi var p vei til.

Vi kjrte inn i Sogn og Fjordane, og stupbratte fjell fulgte oss innover i Aurland.

 

I Flm mtte vi ha en lengre stopp. Et sted der hus og mennesker blir sm innunder hye fjell. Selvflgelig skulle vi ha tatt oss tid til en tur p den utrolige Flmsbanen, tatt toget 20 stupbratte km fra fjordbygda og opp til hyfjellet p Myrdal. Banen er en av de bratteste toglinjer i verden p vanlige togskinner. Nesten 80 % av lengden har en stigning p 5,5 %. Turen byr p fantastisk natur, passerer Rallarvegen, stupbratte fjellvegger, frdende fossefall og 20 tunneler.

At Flmsbanen er en av Norges strste turist attraksjoner var ikke vanskelig se.

Det var rad p rad med busser og biler, og det myldret av folk fra mange nasjoner.

 

S vi lot bane vre bane, k vre k, og tok oss en rusletur p omrdet.

Fr vi fortsatte videre, tok en liten bensinpause i Sogndal og ankom  Luster Fjordhytter i kveldingen.

Nyaktig et r tidligere hadde vi p denne dato innlosjert oss i det nydelige gamle Eldhuset p Varhaug p Jren.

Og n skulle vi bo p en hytte med panoramautsikt utover Lusterfjorden.

Og til fjellene og den 218 meter hye Feigumfossen p motsatt side av fjorden.

Jeg var ute p verandaen flere ganger utover kvelden. Matet fugler og beundret utsikten.

Og jeg m si jeg ble veldig bevisst all lyden fra fossen der over p andre siden. Det fosset og duret, og innimellom romlet det av steiner som ble dratt med vannmassene nedover. Rett under det hye fossefallet ligger det flere grder. Og jeg tenkte at all den lyden m da gjre noe med mennesker som lever med den hele livet. Men det blir vel en vane kanskje. Personlig hrte jeg fossen lenge etter at jeg hadde reist fra stedet.

Kveld gikk mot natt, og folk gikk til ro rundt fjorden.

Fr vi reiste fra Bergen sendte vi en melding til Unn Tove og fortalte hvor vi hadde tenkt oss.

Vi sa ogs at det var flere rom i hytta, og at det dermed var plass  om hun ville komme.

S mens Johansen kveldet etter en ganske lang dagsetappe, ble jeg sittende oppe og vente.

For da var Unn Tove underveis, alene i natten, fra Darbu til Sogn og Fjordane.

Og dagen etter skulle vi ha omvisning i det som visstnok er Norges mest hjemskte bygning. . . 

. . . Harastlen, Luster sanatorium.

Hilsen ei Fotokjerring som var full av forventning

 

 

Det fltes som en smule GALSKAP. . .

. . . st opp midt p natta, i full snstorm, for f med seg soloppgang ved Frder fyr. Dato, tidspunkt for soloppgang og kjretid var grundig sjekket.

Det var ogs diverse vrvarsler. Det s ikke lovende ut, og dermed var det et srdeles lite knippe fotografer fra Kongsberg Kamera Klubb som forlot byen smertelig tidlig en sndag morgen i februar.

Kjretiden stemte perfekt. Og dermed var formann Geir Christensen og undertegnede rigget og klare i god tid.

Unn Tove ankom litt senere enn oss. Og dermed fikk hun ikke med seg bltimen, men var like heldig som oss med de gr timene etterp.

Vret bd p variasjon.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det regnet da vi kom, vi hadde litt opphold da vi var ute og ruslet p moloene, fr regn og sludd satte inn med full styrke igjen.

 

For si det snn, det ble ingen synlig soloppgang festet til brikkene denne dagen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men grvrsdager byr p andre motiv.

Kanskje litt mer utfordrende, men definitivt spennende se p omgivelsene med en god dose drlig sikt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter hvert svale og gode hender, kjrlig omtanke for Nikon som ble drapert med plast. . . 

 

. . . yne som trolig gikk lekk i pur glede over den bitende snoen og nedbren som la seg p bde mascaraen og brilleglassene.

 

Linsen som dogget igjen, sannsynligvis imponert over alt det flotte, gr og vte.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter ha kost oss i strandkanten noen timer, tok vi en rusletur i Tnsberg. P dette tidspunkt hadde jeg personlig funnet ut at allvrsjakka ikke tler allvr.  Det var trolig fordi det var feil merke, jeg skulle nok hatt en Bergans.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

S da den rde lper brtt var rullet ut p en tapasbar var vi ikke s vonde be. Vi rettet opp ryggene mot vr og vind, og selv om vi trolig s ut som druknede katter, gikk vi med hevet hode og rank holdning inn i varmen. Til lunchbuffet og sosialt samvr.

P hjemveien mtte vi igjen lufte duggvte kameraer et par ganger for motiver som ventet.

 

Og vipps s var vi hjemme igjen. Da hadde vi vrt p farten en god arbeidsdag, med litt overtid.

Det var usannsynlig godt krlle seg sammen i sofaen etterp. Jeg som alltid synes det er for tidlig st opp var ytterst fornyd med egen innsats.

S jeg tilbrakte resten av dagen godt innpakket i ullpledd og god fyr i ovnen.

Til sommeren vil jeg tilbake til Verdens Ende. Kanskje sjekke om jeg har mere flaks med en solnedgang.

Hilsen ei megafornyd Fotokjerring som trosset dgnrytme, vr og vind.

P tur i Winterwonderland. . .

. . . som for et par uker siden brtt var i Telemark. Herlig at et snt magisk land finnes mange steder rundt oss.

Jeg hoppet igjen over drstokkmila og ble med p tur. Vi har like stor glede av fototurer, bde Unn Tove og jeg. 

Denne dagen hadde vi ogs kommende ukes konkurranse i fotoklubben i tankene. Med tema vinterlandskap.

Frste stopp ble ved Heddal Mlle, som er tusenrsstedet i Hjartdal kommune.

Idylliske rde hus i et vinterhvitt og kaldt landskap.

 

I Sauland var rimfrosten bde synlig og merkbart til stede.

 

Utrolig flott bare vre ute i alt det hvite.

S fortsatte ferden innover Tuddal. Vi hadde tenkt oss over fjellet til Rjukan. Det hender det ikke gr som planlagt.

(En gang skulle vi til Bkeskogen i Larvik, og endte p huggormsafari utenfor Stavern.)

Underveis fant vi flere idylliske steder.

Vinterlandskap med et og annet spor etter dyr.

Unn Tove  blir dypt konsentrert over noen av de samme motiv som jeg faller for.

Gamle hus og steder er alltid en innertier for oss.

Dette stedet falt vi pladask for begge to. Det ble nok foreviget i flere vinkler av oss begge. Og p konkurransen i etterkant fikk jeg en skalt Hederlig for mitt motiv. Artig at det kom som leserbilde i en hervrende avis sist lrdag, og besynderlig at det stod Unn Toves navn under. Jeg sendte en kort mail til avisen og ppekte feilen. Jeg fikk et vennlig men bestemt svar om at det ikke var noen tvil om at det var hennes bilde. P hennes IG konto finnes ikke noe bilde som har samme utsnitt som mitt. Og mitt bilde var forsvunnet fra min IG konto. Siden jeg deler det jeg legger p IG direkte til min FB tok jeg en printscreen fra FB og forklarte igjen at det mtte ha skjedd en feil.

Det har jeg ikke ftt noe svar p. S det bildet som bde Unn Tove og jeg vet er mitt, pstr noen andre er hennes!

Mon tro om vi har vrt utsatt for en spkefull Alice in Winterwonderland? Jeg har for vrig ellers ikke noe utsi p denne avisen.

Der vi trodde vi skulle over fjellet, var det brtt stopp. Bare skiturister og hvite fjell se. Og en masse biler siden det var starten p vinterferien.

Blant annet 1 ambulanse og 8 biler fra Rde Kors. Ikke fordi de var p ferie, men var beredt for ulykker de av erfaring visste ville skje!

S da var det bare snu. . .

. . . og ta en vaffelpause og sttte en god sak i Sauland.

Deretter freste vi Tinnsjvegen til Rjukan. Der hadde vi en koselig prat med vr hyggelige fotovenn Lars. Han bor slik til at han har utsikt til Gaustatoppen. Og dermed har han utrolig mange flotte bilder derfra. Mitt bilde av nevnte sted var sterkt preget av motlys og vises ikke her.

P resten av hjemveien var det mye skog og lite lys.

S dermed er det siste bildet av majestetiske Blefjell, ute av Telemark, men fortsatt i Winterwonderland.

Hilsen ei Fotokjerring full av inntrykk som undres over hvem som rotet med mitt uttrykk .  . .

 

 

Jeg tok strupetak p vinteren. . .

. . . og befant meg forleden brtt p Jonsknuten utenfor Kongsberg

Drstokkmila ble den dagen forsert bare fordi Unn Tove ringte.

Kort fortalt mtte Johansen mekke middag selv fordi jeg valgte villmark og kamera fremfor kjkkentjeneste.

Da jeg rundet en sving, hrte jeg brtt noen lyder p min venstre side.

P davrende tidspunkt hadde jeg akkurat tatt p meg hyre vott igjen, og den samarbeidet ikke med kameraet.

S dette var det jeg fikk med meg av en flokk p 8-9 ryper.

Det er alltid surt med blinkskuddet man ikke fr tatt.

Men jeg var egentlig fornyd allikevel, siden det var frste gang jeg s ryper i vinterdrakt.

En skilper passerte meg, og s mot meg flere ganger.

Jeg flte meg derfor en smule rampete da jeg foreviget ham i det han forsvant videre i naturens ro.

(Kvelden etter deltok tre medlemmer fra Kongsberg p medlemsmte i Numedal Fotoklubb p Rdberg.

Tema for kveldens konkurranse var Ferske bilder. Utrolig morsomt at mitt ferske bilde fikk 1. plass)

Knutetrnet er et landemerke i byen vr, og kler alle rstider like godt.

Men det ser virkelig kaldt ut med tykke lag av rimfrost p ledninger og master.

Det var ikke s mange bl.

Men vinden gjorde at det kjentes ut som om den ventede Sibirkulden allerede hadde kommet.

 

Defor hadde jeg ikke nevneverdig drlig samvittighet for g litt forsiktig i noe som ikke var labbelyper.

Alle spor var borte etter 10 minutter.

Min kjre fototurvenninne har perfekt farge p vinterbuksen sin.

Dermed ble hun igjen et midtpunkt i et motiv jeg brtt s. Takk Unn Tove 😊.

 

Sachsen er ett historisk sted som er kjent for mange.

Jeg kan gjerne formidle flere bilder og mer historie ved en senere anledning. 

Denne vinterdagen bar bygningene tydelig preg av vinter, kulde og ensomhet.

 

Kun plastikk blomster kan overleve et "Vindu mot verden" motiv p Sachsen om vinteren. . . 

 

. . . s jeg var kald, lykkelig og fornyd med en fantastisk ettermiddag i Knuten.

Og gledet meg etter hvert til komme hjem til levende blomster og fyr i ovnen.

Takk for en herlig ettermiddag utenfor vinterhiet Unn Tove.

Hilsen ei Fotokjerring som liker slutten av en vinteren.

 

Uten SNEV av sammenligning for vrig. . .

. . . skal jeg denne gang lne Lillebjrn Nilsens ord som flgesvenn til mine bilder. Vi hadde fotoshoot i Kongsberg Kameraklubb sist uke.

Modellene MonicaMocca Nilsen og May Britt Borkholm var blide og lettvinte foran kameraene til et dusin fotografer som kom og gikk.

Mens jeg satt og jobbet med bildene dukket alts noen strofer fra Vidvinkel stev opp i tankene mine.

Det er ikke meg bekjent skrevet s mange sanger om fotografer. S jeg lar disse underfundige ord komme til heder og verdighet igjen. . .



Det var ein tidleg morgon at eg gjekk i skogen inn. Eg fann ei edel kvinne der med rose raude kinn. 
Eg sa, kva gjer ei my som deg i svarte skogen her? Eg tek snapshots med mit kamera sa ho, d eg kom nr. 



Det er ein merkedag det her, mi kjre my sa eg.For eg er og ein fotograf med same ml som deg. 
S fekk ho ta min Nikon F i hennar kvite hand.Ho sa: s flott eit apparat du har min gode mann. 


Mitt kamera lika ho s vel at utan vente tid, s pna ho den flyelskledde kameraveska si. 
slikt utstyr har eg aldri sett mi kjre my sa eg. Lat meg f dra stativet ut, s tek vi same veg. 



S knipsa vi mot solefall, og s mot lvedr. Uvande vinklar fann vi flust som ikkje var funne fr. 
Ho hadde pen blendar og lang eksponerings tid. Eg hadde farga filter p mitt teleobjektiv 

 


Slikt lag med film og kamera har eg aldri sett min venn. Ho hadkje fr ftt rullen ut, s var ho budd igjen 
Og nr til sist eg sg at det var slutt p filmen min. S fanga ho oss be inn med sjlvutlysarn sin. 

 



Ho sa: Eg har hatt Kodak, eg har hatt ein Hasselblad. Pentax og Minolta tykte eg var noks bra. 
Yashika og Olympus kunne ogs godt g an. Men knipsa med din Nikon F var topp min gode mann. 

 

Hilsen ei Fotokjerring som knipser med Nikon

Vinteren kan vre virkelig vakker . . .

. . . men jeg foretrekker som bjrnen tilbringe mye av vinteren i mitt lune hi.

Jeg ble ikke fdt med ski p bena slik som seg hr og br for nordmenn og kvinner flest.

 Vinteren kan by p mange flotte motiv for en ivrig Fotokjerring. Men ikke de dager som  snen laver ned i ustoppelige mengder. Nr det innimellom blir en pause med nedfall fra himmelen er det ikke noe bedre med ufyselig mange bl grader. S mange at det iblant er en prvelse stikke ut p verandaen etter mere ved.

Nr vintertiden i tillegg slipper utrivelige prvelser i ens vei, blir jeg enn mer glad i hiet mitt.

Litt fr jul var far i huset ute og gikk en tur p stien. Han flte nok skogens ro, men selv om han ikke hrte gjken hrte han koko. Det skjedde da stien under brtt var full av is, og han gikk ned p kne i forrykende fart. Det skjedde helt ufrivillig og det var intet frieri p gang. Men kameraet tok seg en hjertelig sving og kom susende rett opp i brillestangen. Og det ble takk og farvel til de brillene.

Jula kom og gikk uten store uhell.

Brtt var det januar og nytt r. Og mye mere NYsn. Fr vi visste ordet av det hadde lyrene p taket (alts toppen av luftekanalene) blitt skrellet i fillebiter av de voldsomme snmengdene. Forsikringssak og reparasjon kom og gikk. P den ene siden av taket.

Og s skjedde akkurat det samme p andre siden av taket.

Men det var etter at far i huset var ute og mkte en strmls og snrik kveld. Han var bl a oppe i stige og mket foran lyrene p andre siden. En stor snskavle feide bde han og stigen i bakken med et ganske lydlst brak. Snen tok det meste av lyden, men Johansen landet hardt og brutalt opp stigen. Dagen etter var naboen ute og mkte frem sin kjellertrapp. Da det var s godt som gjort S han opp i det han hrte lyden. Det var DA de andre lyrene ble skrellet i filler- og en fullvoksen mann ble limt inn til egen husvegg i et kompakt takras som rakk godt opp p kroppen.

Ingen fikk alvorlige skader denne gang, men det er viktig huske Fjellvettregelen: Meld alltid fra hvor du gr.

Underveis i disse kjedelige hendelser hadde vi til tider brtt grdsplassen full av vann. Under snen. Etter diverse meldinger og besk av de rette etater ble en lekkasje konstatert hos naboen. Men siden rrene i sin tid ble lagt p mest fornuftig mte l de logisk nok under vr grdsplass.

S en tidlig morgen i slutten av januar ble jeg vekket uten vekkerklokke.

Grden ble gravd opp og lekkasje funnet og utbedret.

Det gikk veldig fint med flinke folk p jobb. Etter alle disse strabaser, og egen mkejobb for komme til fuglematerne vre,

fikk jeg brtt trang til avreagere med litt foto.

S jeg kledde p meg mer varme klr, hentet pledd og kamera og fikk kjempet meg gjennom mengdene med sn og klatret inn i kamoteltet til Johansen.

Planen var sitte p lur og f noen blinkskudd av hagens fugler.

Etter et par bilder var typisk nok kameraet tomt for strm.

Og det var jeg ogs.

Hilsen ei Fotokjerring som er glad i hiet sitt, men som n er p vei ut igjen.

 

Velkommen til et besk hos Rnnaug Nyheim. . .

. . . og hennes mekka av et smykke atelier. Da jeg frst mtte Rnnaug var hun lrer og jeg elev p Kongsgrdmoen skole. Jeg tror hun var en av utverne av yrket som gikk klar av vitsing bak sin rygg. Rett og slett fordi hun var en flott, engasjert og hyggelig lrer. Jeg gledet meg alltid til hennes timer i musikk.  Jeg ble litt stolt en gang hun ba meg om spille 1. stemme p blokkflyte alene, mens resten av klassen skulle spille 2. stemme. Det var et snt lite men stort yeblikk fra barndommen, og jeg synes det er rart hun ikke husker det like godt som meg. . .

Om dere ikke kjenner Rnnaug fra fr; dere kommer til falle for bde henne og smykkene hennes.

Men dette handler om Rnnaug. P solsiden av byen har hun og ektemannen Aage Gudnitz Skarrud sin kreative plass i hver sin ende av et lyst og lekkert atelier.  Passe nytralt til at utstilte skatter kommer flott til sin rett.

Norsk og krppsving var hennes fag i mange r. Underveis tok hun permisjon fra jobben og gikk formingslre p Statens lrerskole i Oslo for bildende kunst. Men frst for ca 4 r siden startet hun med egen produksjon av smykker. I forkant av dette hadde hun ftt en helt spesiell bursdagsgave av sin mann. Et kurs med smykkekunstneren Trine Wilhelmine Rnnevig.

Det var s inspirerende at hun fulgte drmmen om skape noe selv. Jeg ble frst klar over Rnnaugs nydelige smykker sist sommer, da hun var en av utstillerne p Thoen Grd i Svene. Hennes kunnskap om smykkestenene hun bruker er stor, og jeg ble like bergtatt av hennes formidlingsevne n som da jeg var hennes elev.

Hvert eneste smykke i hennes serie Malita er unikt i sin utforming med ulike stener, farger og sammensetninger.

Hos henne kan man komme for se, prve eller rett og slett vre med designe sitt eget helt spesielle smykke.

 

Kunst og service i srklasse!

Det eldste ravet vi kjenner er fra triasperioden og er omtrent 240 millioner r gammelt. 

N skal hun ha pent atelier f.o.m. torsdag 7. til sndag 10. desember, kl. 14-20 alle dagene. Jeg m bare anbefale dere ta en tur. For se eller for la dere friste.

 

Ruby Zoisite skal ke energi og nevrale forbindelser mellom brukerens hjerte og hode.

Svart spinell hjelper til gjenopprette relasjoner, lindre sorg og beskytte brukeren.

 

Kanskje du trenger gave til en dame du setter pris p. Eller kanskje du fortjener en gave selv. Jeg kjenner at jeg fortjener det, s jeg fr et unikt smykke laget til meg, med en nydelig bl sten som heter Lapis Lazuli. Den er et universelt symbol p visdom og sannhet. Ja, ogs er den bra for skjoldbruskkjertel og sangstemme . . .

Tilfeldigvis vet jeg at Aage kommer til servere kaffe og smkaker mens Rnnaug har pent atelier for akkurat dere.

Ta en tur da vel. Og jeg lover, jeg skal ikke vre der spille blokkflyte.

Adressen er Jrgen Moes gt. 73

Hilsen ei bergtatt Fotokjerring

Kvar mann si hne, sa Sponheim. . .

. . .  og Jorunn Ygre Rogne jobber iherdig for at det skal bli nok hner til alle.

Uten at jeg dermed tror at Sponheim har noe med hennes produksjon gjre.

Det er mange r siden ei frittstende hne ble innkjpt til den nylig omtalte Hye, Mrke og Bredskuldrede mannen her i huset.

Av en eller annen grunn blir hun aldri helt nedstvet og ensom, heldigvis.

N har hun ogs brtt ftt selskap av ei hengehne som frst tok en titt p de fritthengende omrder,

og deretter fant seg en plass i vinduet med utsikt til nabolaget.

Jorunn vokste opp p grden Ygre i Voss. Sskenflokken besto av 8 sstre, som alle tidlig mtte delta i arbeidet p grden.

De hadde 1500 frittgende hns, s det er ikke vanskelig skjnne hvor hun har hentet inspirasjonen til sine fantastiske keramikkhner fra.

 

Hnene kommer i mange farger og varianter. Det finnes spagathner, frittstende eller hengehner, for nevne noen.

Jeg har ogs hrt snakk om bur-rettslagshner.

Men burhns var det ikke s mange av. 

 

I tillegg til alle de herlige hnene, som hver og en kommer med sin helt egne personlighet, lager Jorunn mange andre fantastisk flotte arbeider.

Fat og vaser for nevne noe.

Den dagen jeg var der var det et stort utvalg av det meste. Klart til nedpakking og levering til diverse gallerier . . . 

. . . mens hner med Hjartet p rette staden. . . 

 

. . .  noen ekstra hjerter m.m. var p vei til julemarked p Maihaugen.

Jorunn hadde jobbet 26 r som lrer i grunnskolen i Kongsberg fr hun sluttet i 2006. Hun er en srdeles kreativ dame, og er selvlrt som keramiker. Kanskje nettopp det er noe av grunnen til hennes helt sregne og flotte arbeider, at det hun skaper ikke er pvirket av andre.

Jeg tror Jorunn m ha vrt en flink lrer ogs.

Hun satte seg uoppfordret ned ved arbeidsbordet, og gikk i gang med vise meg hvordan prosessen er. 

Ei Hne blir til.

Hun jobbet raskt og effektivt samtidig som hun forklarte hva hun gjorde, og hvorfor.

Det var en kjempehyggelig og interessant formiddag.

Og igjen har jeg blitt dypt imponert.

Det er s mange mennesker som er s flinke, og dedikerte til det de holder p med.

Jorunn og jeg har egentlig en lang historie. I forrige rtusen var jeg en periode vokalist  i et band der hennes mann Aslak var gitarist.

En del r senere hadde Stnosa Jorunn som lrer i noen timer p ungdomsskolen.

Og Jorunn og jeg har pugget mange noter og tekster, sunget mange sanger,

og delt mange gleder i Kongsberg Blandede kor gjennom nesten 20 r.

S derfor er det vel betimelig avslutte med et annet av hennes verker som forestiller et kor !

Takk for titten Jorunn, jeg er dypt imponert.

Hilsen ei kaklende Fotokjerring som liker hner.

 

 

Lys i mrket. . .

P denne litt gr og smkalde mandagen helt i slutten av oktober, kom det brtt en liten pakke i posten. Det var rett og slett en liten gave, en hsthilsen fra en venninne.  Helt utenom bursdager og alt annet.

At det var en snn fin, liten lyslenke jeg flere ganger har tenkt jeg skulle kjpe, var veldig hyggelig. Jeg liker lys. Egentlig s godt at mrketiden her i huset ofte starter i september.  Og det er bare fordi jeg setter pris p tenne levende lys og lage en hyggelig stemning nr folket i heimen benker seg rundt middagsbordet. Og siden fr de st der og brenne helt til moderen selv slukker alle lys og tar kvelden.

Men her var det jo ikke bare gaven i seg selv. Det var faktisk noen som hadde tenkt p meg, og tatt seg bryet med kjpe en gave, en hyggelig hsthilsen, og sende til meg. 

S det ble en liten tankevekker ogs, som jeg for s vidt har hatt flere av i det siste. Det er jo s lett at man tar bde sine nre og kjre for gitt. At vi glemmer, eller ikke tar oss tid til, sprre om hvordan andre faktisk har det. Eller at hverdagen noen ganger krever s mye av oss at vi egentlig ikke alltid orker bry oss alt for mye om hvordan andre har det.

Mandagen utenfor var ganske gr, men jeg hadde det etter forholdene fint allikevel. Dagen ble enn finere etter at jeg hadde frest til butikken og kjpt batterier til min nye lyskilde.

Denne hsten og vinteren kommer Alice til vre med meg i tankene hver eneste ettermiddag, nr jeg tar runden og tenner alle mine sm lys fr middag.

At jeg noen timer senere ogs fikk nydelige blomster av Den Hye, Mrke og Bredskuldrede i heimen gjorde jo ikke dagen mere gr inne akkurat. Tvert imot, dagen hadde startet bra og ble bare bedre og bedre. Det er godt ha fine folk i sin nrhet. Folk som bare helt ut av det bl, eller gr, har lyst til glede en annen. Nr man fr slike uventede oppmerksomheter, kjenner man jo virkelig p gleden over de nre ting, de kjre menneskene, og et ekstra lys etter at klokken er stilt tilbake og mrketiden faktisk snart setter inn.

Det er bedre tenne et lys enn forbanne mrket

Sitat:Konfucius

 

Hilsen ei opplyst og blomstrende Fotokjerring

S gr det mot slutten da . . .

. . .  med Den Store Kjrligheten. Og kanskje det var Den Store Styrkeprven ogs. Jeg har fulgt en av hovedrolleinnehaverne ganske tett disse mnedene med ving og prver. Vel, s tett som det har vrt mulig siden Tommy Johansen egentlig nesten ikke har vrt hjemme. . . De to forrige kveldene har jeg vrt ringside som blodfan i Drammen Teater. Og ftt servert en historie fra virkeligheten om Den Store Kjrligheten, frt i pennen av Adam Levine p en nydelig mte.

Her vises historien om en ganske stor familie, deres hverdagsliv med sorger, gleder og utfordringer.  Min kjre mann (utenfor teaterscenen) spiller familiefaren Arvid, som var gift med Helga-Marie, spilt av fantastiske Silje Breivik.

Jeg er ikke blodfan av salmer, de gr for hyt og mange av de er ganske dystre.

Tommy har innimellom trallet litt i heimen p den ene salmen som skulle avsunges i stykket. Og den er av en snn type at man ikke fr kastet den s lett ut fra hodet igjen nr den frst har tatt plass.

O Store Gud!

Nemlig. Storfamilien Moe sang nettopp den salmen etter en litt opprivende stund i familien. De sang med en snn innlevelse og glede at taket p teateret nesten lettet. Og latteren i salen satt lst etterp. Av en eller annen grunn liker jeg den brtt mye bedre. . .

En krevende mann . . . 

Kjersti og Svein, dere var ubetalelige :-).

Og det var disse fine folkene ogs :-)

 

Jeg er ikke teaterkritiker. Men jeg vet hva jeg ser og fler. Det var et sterkt stykke som traff meg rett i hjertet. Det var en fantastisk gjeng p scenen med over 30 skuespillere og dansere totalt.

Et samspill som imponerte meg stort. Og en innlevelse, spesielt av Silje og Tommy, som fremkalte fossefall mer enn en gang. De fine blomstrete papirlommerrklrne l et eller annet sted langt ned i veska. Jeg fikk ikke tid til finne de, ynene ble s godt vasket at begge skjerfets ender mtte tr til i nden. . .  

Styreleder i Buskerud Teater, Jo Vestly, sa mange flotte og fortjente ord til en utrolig gjeng etter premiren.

Han sa bl.a.: Det er ikke vanskelig se at Silje er profesjonell, men det er vanskelig tro at Tommy ikke er det.

Snn helt beskjedent sier jeg meg enig med Styrelederen.

Tusen takk til Tema Foto v/Tor Magnus Anfinsen for tilbudet om bruke dine bilder til blog. 

Jeg var hinsides tanken p fotografering, pga yeproblemer.

Denne Store Styrkeprven til Tommy, som har besttt av uendelig mange timer med ving og turer opp og ned til Thelmas kjkken/Bndernes hus i Mjndalen har ndd sitt ml. De siste to mneder har han vrt p ving hver eneste mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Nr det innimellom var helgeving var det i tillegg fredag kveld og lrdag og sndag p dagtid. Det vil i praksis si ving 11 dager p rad. Ved siden av jobben. Jeg tar av meg hatten og byer meg gjerne i stvet. Og avslutter med Stnosas (vr eldste datters) nydelige FB status etter 2. forestilling i Drammen:

" se pappaen sin vre noen andres pappa p scenen er fint - de andre er heldige som fr lne en s fantastisk paps.

  se pappaen sin kysse en ukjent dame p scenen er rart - det er jo bare mamma han skal kysse! 

se pappaen sin bli hentet av sykebilen p scenen er vondt - tenk om noe snt ville skje p ordentlig!

se pappaen sin d p scenen er grusomt - han skal jo leve for evig!

  se pappaen sin formidle ALLE roller han fr tildelt p en s ekte og troverdig mte, er helt vanvittig imponerende - han klarer ALT, han!

Jeg tenker alltid at n kan jeg vel neppe bli mer stolt av den mannen?!... Men s kan jeg det vettu.

 Fy fader for en dyktig skuespiller du er, pappaen min! 

Jeg er foralltid stolt av deg, og jeg er foralltid glad i deg!"

 

Silje, Tommy, Kjersti, Adam, Sabine og ALLE dere andre: Tusen takk for to fantastiske kvelder i Drammen Teater.

Jeg nsker dere lykke til i Hallingdal p lrdag, nyyyt den siste kvelden ogs.

Hilsen ei emosjonell og utrolig stolt Fotokjerring

 

 

 

Roadtrip 2017, del 7, BERGEN, vi visste ikke hvor vi skulle starte . . .

. . . for Bergen har s  mye by p, s mye at man godt kan bruke en uke eller tre bare der.

 Vi kom dit ganske langt utp lrdagskvelden, til en leilighet vi nok en gang hadde leid via airbnb, snn litt sent utp ettermiddagen.

Kul og moderne kjellerleilighet.

Ca 7 minutters gange fra den umiskjennelige Bryggen.

 

 

 

S det ble en liten gtur i skumringen fr vi kveldet litt under gateplan.

 

Sndag formiddag skulle vi beske familie vi har der, fr de mtte fyke videre til andre aktiviteter. Og da dukket vr venn fra Asky igjen opp i vr hukommelse. Jada, vi hadde pratet om det, men visste ikke om vi fikk tid. Vi ante at han hadde takket for seg, men vi visste ingen ting.

Men etter en tur ut p Asky fikk vi iallefall vite slutten p en av vre historier.

Min kjre mann har hatt flere operasjoner i den ene foten siden han har en skalt klumpfot (derav mitt kjlenavn: klumpen min. Mye galgenhumor i denne heimen ;-) ).

De to mttes etter sine respektive operasjoner p spesial-sykehus i Oslo for ca 35 r siden. P den tiden sang jeg i et danseband, og vi byttelnte bil med gitaristen i bandet, siden han hadde investert i orkesterbuss. Chevy- van med automat passet en nyoperert mann med gips p den ene foten. Og dermed satte vi kursen mot Asky, den frste av to ganger. Vrt nye bekjentskap var fdt med en uhelbredelig sykdom, og gjennomgikk som den frste i landet en helt spesiell operasjon. Vi tok som nevnt turen til Asky to ganger, fr Stnosa kom til verden og vi brtt var litt travle med andre ting. Han kom uventet p besk til oss etter det, men deretter avtok kontakten gradvis. Det blir vel dessverre slik nr man lever p hver sin kant av landet, og  med ulike utfordringer i hverdagen .

P ca 35 r skjer det naturlig nok mange forandringer og utbygginger p ethvert sted. Vi kjrte rundt der ute p Asky i lange tider, fant navnet p omrdet, og dro til og med kjensel p veinavnet. Vi kjrte frem og tilbake og rundt omkring mange ganger, og ingen av oss klarte finne hverken huset til foreldrene, broren eller ssteren.

Jeg ble etter hvert ganske frustrert (og en smule irritert) over at det ikke skulle vre mulig kjenne igjen 1 av 3 hus, selv etter noen 10-r!

Men det gjorde vi alts ikke.

S da Tommy kikket til venstre og jeg til hyre, og han brtt sa; her er det en kirke, DA visste jeg det.

Jeg mtte ut av bilen og oppover til venstre. Og om jeg hadde gtt til hyre etter det, tvers gjennom en hekk (som andre hadde brytet seg rydning gjennom fr meg), vel da hadde jeg gtt rett p graven. Til en utrolig positiv og fin fyr som var lenket til en rullestol hele sitt liv. Men allikevel viste en livsglede jeg aldri har sett maken til.

Takk, du  har satt dype spor i vre minner. Du viste oss en livsglede til ettertanke.

Kjre venn, det var sterkt bli vist vei til graven din.

Bergen by fr vi ta en annen gang.

Hilsen ei sorgtung Fotokjerring

Baroniet Rosendal. . .

. . . navnet er like vakkert som selve stedet. Jeg har lenge hatt lyst til dra dit, og i sommer var det brtt i reiseruta. Karen Mowat (den gang Norges rikeste arving) og Ludvig Rosenkrantz (en stolt og fattig dansk adelsmann) fikk grden Hatteberg i bryllupsgave. . . 

. . . og deres lille slott ble ferdig i 1665.

For frste gang p mange r fikk jeg et glimt av et pinnsvin i det vi hadde parkert. Det var spass sjenert at bildet jeg rakk ta ikke ble skarpt dessverre. Parkeringsvakten derimot, vel han var skarp og ikke sjenert. Det var egentlig en bom p stedet, men den var ute av drift. Dermed mtte den stakkars mannen sitte baki bilen sin, p en parkeringsplass i Rosendal, og vente p neste beskende som ikke med en gang skjnte de motstridende meldinger p diverse plakater ved bommen. Og dermed var en mulig god tone til p- vakten p jobb der brutt for all fremtid. . .

Slottet og godset var egentlig for lite til f status som baroni.

 Rosenkrantz fikk allikevel tittelen i 1678. Betingelsen var at bare snner kunne arve tittelen. Tre av hans 4 snner dde i krig, og dermed var det den yngste, Aksel Rosenkrantz, som fikk Rosendal som arv. Hans to barn dde tidlig og godset tilfalt kongen. Mange eiere og en lang historie senere, ble Rosendal fredet av Riksantikvaren i 1923.

 

 

 

Den gamle renessansehagen har et vell av roser og en romantisk landskapspark fra 1850-rene.

 

 Kjkken & urtehagen har et stort utvalg av blomster, grnnsaker, frukt og br.

Her kan man rett og slett beskue over 300 r med hagehistorie.

Slottet brer preg av at de ulike eierne har satt sitt preg fra sine stilepoker.

I dag er slottet bevart som et hjem, slik det ble forlatt i 1927.

Hallo, er det tidligere baron Rosenkrantz i vinduet der oppe ?

Selve Museet Baroniet Rosendal ble etablert i 1990.

 

 

Baroniet ROSENDAL er et vakkert sted. Med masse aktiviteter.: Konserter, utstillinger, bespisning, omvisninger, HISTORIE,  m.m.

Det gav meg det jeg hpet det ville.

Med unntak av et par folk p jobb som kanskje skulle holdt seg hjemme med sitt drlige humr ;-).

Prisene p alt tatt i betraktning:Vi fikk heldigvis en guide som formidlet p en nydelig mte:-).

Hilsen ei Fotokjerring som bde kjente duften av roser og historen.

 

Kilder: www.baroniet.no/, www.wikipedia

Gina Myhra er en tusenkunstner med blomster og planter. . .

. . . og det synes i familiens hage. N skal det sies at Gina er bde anleggsgartner og blomsterdekoratr, og det er tydeligvis en god kombinasjon. Jeg har vrt s heldig vre hennes kollega p Kongsberg Hagesenter for noen sesonger siden, og det var absolutt til glede og inspirasjon.

Hun drar like naturlig i gang jordfresere og andre maskiner,

som hun binder de nydeligste og mest dekorative buketter og kranser. . .

 . . . eller fletter en liten hytte av  piltrr .

Gjerdet i midten her er laget av drivved fra Lgen.

Det fungerer som sttte for klatrende vekster, og skjerm mot stativene som sttter brbuskene bakenfor.

Den runde dekorasjonen midt p verandaen er sklart ogs selvflettet.

Jeg kan tenke meg at den tar seg nydelig ut med lys inni en kald desembernatt.

"Bollen" p bordet ble nylig funnet p fisketur.

Den er helt perfekt med en liten hstfarget staude oppi.

 

 

Det er fortsatt mange blomstrende planter i hagen her.

Og i veksthuset som bde har plass til utstyr og planter er det fremdeles tomater i godt driv.

Gina har anlagt et eget felt for snittblomster.

Med planter som blomstrer til ulik tid gjennom sommeren har hun hele tiden noe bruke til dekorasjoner.

Bed og plantefelt er lagt til hagens ytterkanter. Dermed er det godt med plass til boltre seg p plenen.

Den solide spiseplassen i bakgrunnen er det hennes mann som har stpt.

Insektshotell har ftt sin plass.

Denne sommerfuglen er den strste jeg har sett. Sikkert et tegn p gode forhold.

I enden av terrassen har familien ogs sin helt private badeplass.

Virkelig en innholdsrik og koselig hage. En liten, skjermet oase bare et steinkast unna byens sentrum.

Takk for titten inn i deres have Gina. Og en stor dose inspirasjon.

Hilsen ei Fotokjerring med litt drlig samvittighet for egen hage.

 

P Telemark Airshow gikk alt strake veien til himmels. . .

. . .  men det skjedde ikke p Svalbard lufthavn i gr.

Men for ta showet p Notodden frst, det var virkelig en del halsbrekkende velser. Og det er ikke slik at jeg egentlig har flydilla.

Snarere tvert imot.

Men nr man har ftt fotodilla er det brtt mye forskjellig som blir interessant.

Til dette showet kom det fly og piloter fra mange steder i landet.

Det var mange imponerende velser som ble utvist.

Jeg vet bestemt at jeg ufrivillig ville levert mltider fra siste dgn om jeg skulle vrt med p noe av dette.

Og det var heldigvis mye ryk uten ild.

Men jammen ble det litt pyro med mer ild enn planlagt ogs. Og det er jo helt p sin plass at speakeren sier fra over hyttalerne at de 8-10 som prver smugryke mellom ca 10 000 andre fremmtte burde skjnne selv at man ikke ryker p en flyplass. Med mange fly p bakken og i luften til enhver tid. Og store tanker fulle av drivstoff.

S da var det godt se at bakkemannskap og brannvesen kom kjapt til stede og slukket gressbrannen som oppsto etter litt pyroshow p bakken.

Vi var ikke til hele oppvisningen var slutt. Men det var en nydelig avslutning for oss se et seilfly som viste luftballett.

Det hele hadde antagelig foregtt i total stillhet om det ikke var for den mektige musikken som ble spilt underveis.

Det var en velse med stor stpelsfaktor.

I gr kveld hentet jeg Stnosa p Knutepunktet i Kongsberg, etter noen dagers tur opp til sin hjertens kjr som for tiden jobber p Svalbard. Flyplassen der er, sett i mlestokk med de fleste andre flyplasser, rett og slett bitteliten. Det er n flyavgang pr dag, de dager det i det hele tatt er avgang. Og nr personalet med dette ansvarsomrdet allikevel ikke klarte f sendt med bagasjen til de reisende, vel DA var det noen som gjorde jobben sin ganske kleint.  Jeg er glad de ikke satt i kontrolltrnet for si det snn. . .

Hilsen ei Fotokjerring som liker seg best p bakken.

P besk i bigrden til Per gren. . .

. . . og hans TUSENVIS av bier.

Per er en aktiv og engasjert mann med mange interesser.

Birkting er en av dem, og dette har han holdt p med i 3 r.

Eksperter mener at Norge trenger 30 000 nye bikuber. Antall bikuber er nesten halvert siden 1980-tallet. Mens det den gang summet i mer enn 70 000 kuber, er dagens tall omtrent 40 000.  Norske birktere produserer ikke bare honning. Biene bidrar som kjent ogs til pollinering/bestving av bde frukt, br og ville vekster i naturen. Deres ferd fra blomst til blomst srger for spredning av pollen som er viktig for plantenes formering.

Honningbien er viktig for pollinering, men mer enn tusen andre insektarter bidrar til pollinering i Norge-  bde ville bier, sommerfugler, biller og blomsterfluer. Mange pollinerende insekter er i tilbakegang fordi leveomrdene deres forsvinner.

Det handler ogs om at birkterne sikrer norsk matproduksjon og holder et fag i live.

I snitt fr man 25 kg honning fra hver kube pr r.

Den oransje flekken p biens ben er nektar den har vrt ute og sanket. Nektaren som de omdanner til honning.

Det er ikke en anselig mengde pr individ pr tur akkurat. 

En liten dose ryk kan vre nyttig for dempe gemyttene fr kuben pnes. 

Minst hver 5. dag er Per oppe og jobber med kubene sine. Lister blir skrevet s det er full kontroll p alt som til enhver tid gjres og sjekkes. Nr cellene er fulle av glitrende honning m nye tomme voksplater settes inn, klare til fylles opp.

I sommer har Per ogs klart f frem 5 nye dronningemner. Det er utrolig viktig for sikre bde god produksjon og vekst i bigrden.

For bli en flink birkter er nok tlmodighet en god egenskap. I tillegg til beholde roen selv om det bokstavelig talt svermer hett rundt deg.  Lyden fra alle biene ble rimelig intens nr han pnet de mest bebodde kammerne.

Det summet godt rundt oss begge, og noen var s nrgende at de mtte utforske bde meg og kameraet nrmere ogs. Allikevel hersket det en fullkomment fredelig stemning der oppe.

S fredelig at selv skogmusa snudde ryggen til oss og fortsatte sitt mltid.

N har Per nye lagre med helsebringende honning til salgs. I strrelser fra 170 gr. til 2 kg.

Den kan anbefales. Jeg m ut og hente ny forsyning iallefall. . .

Og jeg vet at Per ikke hviler p noen som helst laurbr. Bigrden hans har vokst i passende tempo. Og senere i hst skal han delta p verdenskongressen for birktere. Tipper han kommer tilbake med enn mer inspirasjon og glede til videre jobb med biene.

Kilder: Per gren, Norges Birkterlag og Dagbladet

Tusen takk Per, dette var  utrolig interessant og spennende f vre med p. Og fredelig.

Og om noen skulle lure:

Det er ikke biene som er innpslitne gjester rundt grillmat eller reker p terrassen. Det er veps.

Hilsen ei Fotokjerring som liker bier og te med honning.
 

 

Roadtrip 2017-DEL 6, SKNEVIK er et GODT eksempel . . .

. . . p at kombinasjonen mte med et nytt sted og mennesker som byr p seg selv gir minner for livet.

Vi ankom litt utp kvelden, og heldigvis hadde vi ikke funnet overnatting fr vi kom til Sknevik Fjordhotell. Stedet var en perle, og vi ble mottatt av selveste Direktren, Inger Karin Larsen. En dame med et utrolig engasjement og en sjeldent god og personlig service . Vi fikk lne nkler til flere rom slik at vi selv kunne velge i hvilken del av hotellet vi ville bo!

Maten var alts helt usedvanlig god og nydelig anrettet. Jeg har jo mine utallige matintoleranser, men fikk fantastisk mat uten noe problem.

Johansen sukket henfrt mens han inntok hovedretten, og ble en smule fravrende under desserten.

Terningkast 6 for dette mltidet.

At Sknevik ogs er kjent som ei fantastisk bluesbygd var ukjent for meg.

Hotelldirektren selv har hatt en viktig rolle i den sammenheng, les gjerne mer om henne her: http://www.skaanevik.no/bluesbygda/om_prosjektet_bluesbygda.htm

Dette er ikke et stort sted med sine ca 600 innbyggere, men allikevel plasserer de seg p kartet med god hjelp av noen ildsjeler. Midt mellom Preikestolen og Trolltunga ligger stedet der og blomster.  Pippifestivalen gr av stabelen i hotellhagen hver sommer.

http://www.pippifest.no/

Sprkforsker og dikter Ivar  Aasen har ogs vrt her. Millom bakkar og berg er vel kjent for de fleste.

Og stedet ligger virkelig nydelig til millom bakkar og berg.

Jeg fikk en fin rusletur etter middagen. Dette stedet har s klart sin historie. 63 ansatte ved Norway Foods fikk i september 2000 beskjed om at den 92 r gamle fabrikken skulle nedlegges. Ikke vanskelig forst at det var dramatisk i ei s lita bygd.


Inger Karin har ogs mange bilder av kunstneren Lars Hertervig p sitt hotell.

Med skam melde visste jeg ikke mye om ham fra fr heller. Men vi fikk et godt innblikk i hans liv og virke av den engasjert direktren.

https://nkl.snl.no/Lars_Hertervig

Hotellet har sykler til fri disposisjon for sine gjester.

Vi kom for sent og reiste for tidlig, s vi fikk dessverre ikke sjekket om det stemte.

Vrt opphold  ble kort men godt.

Takk til Inger Karin, du plasserte Sknevik p kartet for oss.

http://www.skaanevik.no/bluesbygda/om_prosjektet_bluesbygda.htm

 

Hilsen ei Fotokjerring som gjerne kommer tilbake i bluesfestivalen.

 

 

.

 

Roadtrip 2017, del 5- Avaldsnes, Norges eldste Kongesete . . .

. . . har vrt et hellig sted helt siden bronsealderen for mer enn 3000 r siden.

Jeg synes derfor beliggenheten og inngangen til Nordvegen Historiesenter var lagt utrolig diskret og fint i et s historisk omrde.

Vi startet besket p kinoen i kjelleren og fikk se en utrolig flott og informativ kortfilm i den spesielle lille kinosalen.

Vi fikk hre historien om hvordan Avaldsnes ble Norges eldste Kongesete. Harald Hrfagre presenterte oss for herskerne som kontrollerte Norvegen fra Avaldsnes -  helt fra bronsealderen og inn i middelalderen. Mange av de kjenner man igjen fra kongesagaer, heltesagaer, kvad og arkeologien.

Denne mannsfiguren var s naturtro at jeg nesten mtte ta p den for sjekke. 

Vi fikk ogs et innblikk i den magiske verden som folk en gang trodde var virkelig. Vi s bde seidmenn, skjoldmyer og norrne guder.

Kilde: avaldsnes.info

Vi ble ganske imponert, bde av filmen og det flotte, underjordiske senteret.

 

Etter runden innendrs tuslet vi nedover lia ved Olavskirken, og ut til Vikinggarden Avaldsnes som ligger p ei lita y.

 

P grdstunet finnes det bde langhus, leidangsnaust, rundhus og flere mindre bygg.

 

Utenfor langhuset satt damer i tidsriktige klr og jobbet med ulike typer hndarbeid.

Kjerra var parkert. . . 

. . . og husbonden selv tok seg en liten hvil.

Med min store lidenskap for vinduer. . .

. . . fant jeg noen skatter her ogs.

Utenfor grdstunet finnes mange fine turstier, for de som sker skogens ro. Vikinggarden er pen for turister hver sommer, og den andre helgen i juni arrangeres det ogs Vikingfestival her.

I 2012 fant Kongsgrdprosjektet ruinene av middelalderens kongsgrd. De ble funnet bare et par uker fr Kongsgrdprosjektet avsluttet sine underskelser. Dette er den fjerde kongsgrden fra middelalderen som er funnet i Norge.

Vr "Norges-vev" fikk virkelig pfyll p Avaldsnes, et fantastisk interessant sted.

Hilsen ei Fotokjerring som liker lukten av historie 

AIRSHOW p Notodden . . .

. . .  oh yes indeed! It was show :-).

Det var mange forskjellige flytyper, og halsbrekkende velser. 

It was a lot of different airplanes, and extremely different exercises.

Det startet med fallskjermhoppere, flere av de var 70 r!

The first event was 12  parachutists, some up to 70 years!

Jeg tok alt for mange bilder, og trenger derfor litt mer tid til presentere de beste.

I took to many pictures, and need a little bit more time to present the best.

Men for en dag ! Og jeg er egentlig litt mlls over hvor stort dette arrangementet var! 

This was a beautiful day in our neighbor municipality.

Gratulerer til Notodden med vel gjennomfrt!

Hilsen ei ddsimponert Fotokjerring.

Greetings from a really impressed Fotokjerring

(that is going to have a really long flight next year)

I`ll be back with more from Notodden Airshow.

Roadtrip 2017, del 4 - og veien gr videre . . .

. . . over sj og land, mot Haugesund. 

Herlige motiv hvile blikket p for en ekte landkrabbe.

Vi var en dry sving utom Karmy. Men p davrende tidspunkt hadde vi begynt kikke etter neste overnatting.

Det var stort sett ingenting finne der ute s vi satte dermed kursen mot Haugesund.

Ikke s mange motiver finne p veien videre heller.

Og bildene av fugler jeg ikke ser s mye av i innlandet er ikke mye skryte av.

Men det er noe med yeblikket der og da

Og brtt var vi p vei inn i Haugesund . . . 

. . . og s var det bare se om lykken stod oss bi angende overnatting der.

Snn er det reise litt p lykke og fromme, som man sier. Man vet ikke hva dagen bringer, eller om man finner en ledig seng.

Men vi var srdeles heldige med airbnb igjen.

Madrassen ble raskt testet og godkjent.

Kjkken og andre faciliteter var i sin skjnneste orden.

En smule andpusten ble jeg riktignok da jeg vget meg ut p verandaen i 5. etg, med bare glassvegger.

Langt ned ja!

Men utsikten og solnedgangen i Haugesund var fantastisk! 

Neste ettermiddag skulle vi en snarvisitt innom Johansens tante Gerd. Sist vi var i Haugesund var i forrige rtusen. N bor hun p en annen adresse, og det skulle vise seg at vi egentlig kunne se bort p hustaket hennes fra vr airbnb leilighet. 

Men fr den visitten skulle vi beske spennende Avaldsnes.

Hilsen ei brtff Fotokjerring som overvant hydeskrekken.

Roadtrip 2017, del 3- Vanligvis er det JEG som oppfrer meg som en elghund med los . . .

. . . nr jeg fr ferten av gamle steder.

Men denne dagen var det Johansen som frst utbrt da han s skiltet: Utstein kloster! Der m vi stoppe.

Utstein kloster p Mostery ble bygd i 1260-rene, og er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Det drives i dag som museum, konsertarena m.m.  

I sine naturskjnne omgivelser ligger det bare ca 30 minutters kjring fra Stavanger.

Harald Hrfagre hadde sin kongsgrd her.

 S var det alts kloster for augustinermunker i middelalderen, og senere fogdegrd p 1700-tallet.

Munkene tilhrte augustinerordenen. De eide betydelige jordeiendommer og hadde nok inntekter til brdf 250 personer rlig.

Etter reformasjonen var klosteret ubebodd i lengre perioder.

Ser dere noe p treet ?

Da Christopher Garmann flyttet dit i 1750 ble det forfalne stedet bde satt i stand og forandret.

Familien Schanche overtok klosteret i 1885. Koret i kirken ble overfrt til staten i 1899.

Klosteret eies i dag i sin helhet av Stiftelsen Utstein Kloster.

 

Det sies at det hviler en forbannelse over klosteret. Da Christopher Garmanns unge kone l for dden, fikk hun sin mann til love at han ikke skulle gifte seg igjen. Da han allikevel falt for fristelsen og stod foran alteret i Stavanger Domkirke, med en ny brud 20 r senere, s han med ett Cecilia for sitt indre blikk. Han dde tte dager senere og ligger begravet under klosterkirken. Hans avdde kone kalles for Den Kvite Dama. Det sies at Cecilia vandrer hvilelst gjennom stflyen i flagrende, hvite klr.

Dessverre fikk jeg ikke se henne.

Men denne damen kunne jo vrt et godt motiv.

Dessverre dela vesken og mobilen motivet mer enn at klrne var gr ;-).

I et av rommene i 1. etg. fikk vi en magisk og hrreisende vakker opplevelse. Vi hrte fr vi s! Men idet vi kom inn i rommet s vi en ung mann som stod med hendene foldet over brystet. Han hadde et aldeles pent og nesten forundret uttrykk i ansiktet, mens han sang en nydelig gregoriansk sang. Klangen i rommet var til miste pusten av. Og det var vel det bde sangeren selv og vi holdt p gjre. Et av disse magiske yeblikkene man aldri glemmer.

Og det ta opp kameraet for ta et bilde av sangeren var overhodet ikke i mine tanker.

Det var noen yeblikk i mitt liv som alltid kommer til minne meg om et fantastisk historisk sted.

Som Johansen fikk skikkelig los p. Og det er jeg glad for.

Hilsen ei Fotokjerring som er fornyd nr Johansen fr los;-)

Med nl og trd skal man sy sine bunader . . .

. . . i alle fall om man ser p den imponerende produksjonen til Haldis Bergan.

En gang i tiden nsket hun seg egentlig en Tinn-stakk. Men det er ikke snt man bare hiver seg rundt og gjr alene frste gang. S da det ble arrangert kurs i brodering av st-Telemak bunad ble hun med p det. Selve broderingen startet i 1976, og den var ferdig montert i 1979. Det setter i alle fall tiden litt i perspektiv for egen del. Det var det ret jeg traff min hjertens-kjr, og jeg hadde alt annet enn bunader i tankene. S fikk hun iden om brodere bunad til de av sine nieser/nev som nsket det til konfirmasjonen! Dermed ble det en st-telemark til, som Lise Kristin, den eldste av niesene nsket seg.

Nestemann ut var Lise`s sster Tove Helen. Kurs i Uvdal fulgte. Dermed ble stakken og skjorta til hennes skjling fra vre Numedal produsert. Ferdig i tide til konfirmasjonen.

S ble det en st-telemarking igjen, som ogs Helle Merete gjerne takket ja til. Noen kaller den ogs for Heddalsbunad eller Anne Bamble.  Det er hun som har utarbeidet denne bunaden etter eldre drakt-deler, og hun lagde mange forskjellige mnster til broderingen.  

 

P disse bunadene blir motivene ptegnet delene.

Man velger farger p garnet, og bestemmer til en viss grad selv hvor man vil ha de forskjellige fargene.

S var Stnosa mi, Maria, neste i rekken. Ja takk til st-Telemark bunad igjen.

Nok en bunad ferdig i god tid fr den store dagen.

Og at raudtrya (jakka) ble ferdig noe senere var i sin skjnneste orden.

Inga Yunan og Haldis svinger p stakkene.

Siden Haldis pbegynte denne generse gaven fikk de selv sin datter Inga Yunan. Og herved tror jeg muligens at min storesster snart kan begynne holde kurs i brodering av st-Telemark bunaden selv. For jammen ble det n til. N br det riktignok nevnes at hun ogs sydde en skjlingsdrakt fra vre Numedal til henne, da hun var mindre. Pluss noen deler til andre bunader.

(We miss you Vilde, Tennessee is too far away. Picture from May 17.th)

Ogs var det bare Jentungen min, Vilde, igjen. Men der slapp Haldis lettvint unna. Vilde var nemlig s heldig f overta den broderte Numedalsbunaden etter sin bestemor til den store dagen. Og dermed er mor Aase ogs med p noen av bildene. Hun broderte den s klart selv for mange r siden. Og siden det har vrt en travel sommer for damene i familien, kunne hverken Lise Kristin, Tove Helen eller Vilde delta p dette lille bunadstreffet i naturskjnne omgivelser.

Min blide far i trivelig samvr med Maria og mor Aase som heldigvis poserte selv i bunaden hun har gitt til Vilde.

Min andre sster Reidun har jammen produsert 4 bunader hun ogs. 2 i barnestrrelse og bde skjlingsdrakt og Tinnstakk til seg selv.

 

 

Riktig skoty er viktig.

 

Jeg vet at Haldis ble snytt for den siste konfirmant gaven. Men hun fant tilbake til sitt opprinnelige nske om Tinnstakken. Hun fant ut at det skulle g kurs i Atr i Telemark. Og dermed har hun og Reidun fartet oppover der med jevne mellomrom i to r. Frst saumet de rosesaumen, som broderiet heter, og dermed var det lre monteringen. Deretter ble det kurs for veve forkleband/belte, samt sm og brodering av skjorta.

Fantastisk at folk liker drive med s forskjellige ting.

Og nkkelen til denne interessen er ikke p mitt knippe.

Hilsen ei trdls Fotokjerring ;-).

Roadtrip 2017, del 2 - Har du fyr, har du lkte langs din vei . . .

. . . har du fyr, et signal om riktig lei.

Fjly fyr, som ble bygget i 1849, ligger i Rennesy kommune rett nord for Stavanger. S vi kom ikke s langt fr neste stopp. Vi var p vei til Utstein kloster, men s dukket det alts opp et skilt om fyret.

Siden vi hadde et par busser med cruisebt turister foran oss (fant vi ut senere) kjrte vi like godt ut til fyret frst.

Min private linselus er med ;-).

Fyret ligger nydelig til ved Kvitsyfjorden, med utsikt mot Karmy i nord, Kvitsy mot vest, og Tungenes og Randaberg mot sr. Noen av stedene var vi innom sist sommer.

Selve bygningene er dessverre stengt for publikum, men det gr en tursti fra fyret og inn til friluftsomrdet ved Fjly fort. Vi brukte ikke tid p den vandringen, men det er helt klart en flott tur i naturskjnne omgivelser der ute ved havet.

Hye topper ogs her ute ved havet.

Fyrene skal ikke bare lyse, de skal ogs fungere som dagmerker. Deres funksjon er nettopp vre synlige fra sjen bde dag og natt. Mens kystbefolkningen ellers har for vane legge husene ned i landskapet , str fyrene og troner mot havet.

Fantastisk stein-gard laget med hjelp fra naturen selv.

Fyr-bygningenes form har en sammenheng med funksjon. Hyden p fyret er f. eks. bestemt av lengden det skal lyse. Et fyr som str innaskjrs og skal markere leia, er derfor lavt fordi det er i det nre farvannet det har sin funksjon.

Kystfyr skal lyse langt, og er derfor hye for kompensere for jord-krummingen.

S da skal jeg vel ikke nevne at det er pga mitt objektiv p dette bildet at det er en viss, eh, vann-krumming.

I Norge er 83 fyr fredet og 11 ligger i Rogaland.

Kilder: Wikipedia og infotavle ved fyret.

Utrolig hva man lrer p sin vei rundt i Norge!

Til slutt vil jeg anbefale dere sjekke inn p youtube eller spotify og hre p Hekla stlstrenga eller Lars Bremnes: Har du fyr. . .

Hilsen ei Fotokjerring som liker fyr.

Hvordan er det med DEG . . .

. . . nr du M bimmelim eller bommelom? P jobben? Gr du bare og gjr det, eller passer det liksom ikke helt? Har du noen gang jobbet p kjpesenter? pningstider 10-20, eller 10-21? Kanskje du til og med er dame? Ja det jobber vel ogs en hndfull menn p kjpesentre, meeen det er vel ikke menn som er i flertall! Og unnskyld at jeg nevner det, men damer er i ganske mange r i skalt menstruerende alder!

Jeg har jobbet en del timer med se gjennom bilder fra Roadtrip?en til Johansen og Fotokjerringa i dag. For finne utfyllende informasjon om stedene vi fant underveis. Men, jeg har liksom ikke klart finne roen til skrive historien p min mte. Fordi jeg fikk en pminnelse om hvordan det var ha sin jobb p kjpesenter i mange r, og hvordan det fortsatt er!

Kjpesentre skal alltid vre tilgjengelig, flotte pningstider, og helst gratis parkering. De fleste kunder er utrolig hyggelige, og er med p gjre arbeidsdagen til et fint sted vre.

Men dere, M man, s M man. Bare IKKE om man jobber p kjpesenter, og m ta HELE vakten alene.

10 -21.

Tisse? Nei

Brsje? Nei

Bytte tampong? Nei

N er jeg usmakelig rlig. Men slik er det for veldig mange kvinner rundt om i vrt kjre Norge, som visstnok er et av verdens beste land bo i.

Da jeg bestemte meg for begynne blogge hadde jeg tenkt at jeg bare skulle skrive om positive ting. Etter hvert ser jeg at det er flere temaer jeg brenner  for, som jeg synes fortjener dagens lys! S neste gang DU gr p et kjpesenter og synes du fr litt drlig service:

Tenk om du har en person foran deg som har vrt p jobb i en 4-5, eller 8-9 timer, som M noe INNMARI! Blrussen har laget et budsjett som skal matche Oslo, Bergen, Trondhjem og andre strre byer i Norge. Men de frreste byer i Norge har s mange innbyggere og kunder at det er konomisk forsvarlig ha pningstider som matcher storbyene.

Tenk om den personen du har foran deg har tatt seg en togtur for hjelpe en annen avdeling med en vakt.

Og den siste beskjeden den ansatte fr p et nytt sted fra en avdelingsleder ER: P dette senteret nekter vekterne passe p om man m p do!!!

Unnskyld dere, for at jeg brtt er ei surmaget Fotokjerring. Men vr s snill tenk igjennom deres egen arbeidsdag:

 Kan dere i det minste g p do nr dere M? Og tar dere ikke det som en selvflge?

Med vennlig hilsen ei SKIKKELG forbannet Fotokjerring

Roadtrip 2017, og vi fortsetter p Norgesveven vr. . .

. . . som blir en blanding av minnerike steder og herlige mennesker vi mtte underveis.

Frste dag var retningen satt mot Stavanger siden det var der vi snudde sist sommer. Fr vi kom s langt mtte vi forsere noen mil ut av Buskerud, mange flere mil gjennom Telemark fr vi fortsatte inn i Aust-Agder og endelig til Rogaland. Vi hadde en liten proviant stopp i Seljord. Og mens jeg ventet p min bedre halvdel som gjorde et privat rend, ble jeg ganske flirfull av noen utrolig skranglete campingvogner som ble fraktet forbi av ditto skranglete biler. (Unnskyld, men en av de hadde malt Sandsvr bak p vogna, s kanskje det er noen jeg kjenner. . .)

Tilbake i transportetappen mtte vi stadig flere vogner i usedvanlig shabby stil, ofte flere i flge. Vi mtte derfor google om noe vi var usikre p, men straks fikk bekreftet: Dagen for pning av den 19. festivalen i Seljord, som faktisk er Nordens strste Countryfestival. Ganske imponerende vil jeg si!

Vi hadde en bitteliten stopp ved Eidsborg stavkyrkje, som jeg for vrig aldri har hrt om fr.

Da vi nrmet oss Dalen mtte vi ha en stopp nedi den hel . . . es bratte lia, slik at jeg unngikk et infarkt! Jeg ble en smule opptatt av rester av dyreskjelett som var malt i sterke farger og hengt opp i fjellveggen. Google har ikke hjulpet meg s langt, jeg vet ikke om de har en bestemt historie eller er hengt opp for moroskyld.

Biler og campingvogner sleit seg opp denne lia ogs, og noen av de kjente vi duften av en stund.

Og s kjrte vi og kjrte og kjrte over Sirdalsheiene. De er sikkert flotte, men i regnvr hjemover sist sommer, og i regnvr bortover i r! Vel, det ble nok Sirdalsheier! Byrkjedalstunet er et fantastisk lite sted. Vi stoppet der sist sommer. Jeg hadde gledet meg til stoppe her igjen. Det gjorde vi ogs, men p.g.a tunnelarbeid og utbedringer var det sommerlig kolonnekjring og jeg hadde 20 minutter til rdighet. 

Da var det bare frese gjennom det fantastiske utsalget, plukke med meg et kjempestort kubbelys som passer i en av mine store lykter og frese ut igjen. Litt sorg i hjertet kjente jeg, men vi hadde et visst tidsskjema. Om dere kommer forbi her vil jeg virkelig anbefale dere ta en stopp. Stedet i seg selv er kjempehyggelig, men lysstperiet er i srklasse. 

Bygningen helt til hyre er bygget helt inntil fjellet og dermed er fjellet den innerste veggen i butikken.

Et usannsynlig stort utvalg av varer, og spennende for ei med en viss kjpelyst.

Smale veier og enorme stein- og fjellmassiv mtte oss p den videre ferden. . . 

. . .i kolonnekjring inn i Bjerkreim kommune.

Og s var vi brtt i Stavanger . . .

. .  . vi fant vr fine airbnb leilighet i gavstand til sentrum . . .

. . . og lempet vre ting inn fr vi ruslet mot byen . . 

. . . og mtte vr gode venninne Gro fra Kongsberg.

Hun har vrt sporty nok til flytte fra hus og hjem en periode for ta et vikariat i en annen oljeby enn Kongsberg.

Og brtt var vr frste dag p tur, og en hyggelig kveld over.

Hilsen ei megafornyd Fotokjerring

 

 

WOW, Tor Magnus Anfinsen . . .

Dette vakre Kongsbergmotivet er det nyeste bildet, og er satt sammen av totalt  24 bilder. Dermed fremstr det akkurat slik ynene oppfatter det i virkeligheten. Foto: Tor Magnus Anfinsen

. . .  for noen bilder, og gratulerer med flott utstilling p Kre Joo Caf & Bar! Jeg visste vel egentlig at jeg ikke kom til bli skuffet da jeg gikk p denne utstillingen. Tor Magnus har fotografert i 25 r, og har tilegnet seg masse kunnskap. Han er en blid og sympatisk bergenser som havnet her i 2009. Hans kone var ikke helt fornyd med bli boende p Vestlandet, med sin familie langt unna, og dermed fant hun en passende jobb for sin mann ske her p stlandet. Det kaller jeg en lsningsorientert kone:-).

Bedriftens signaturbilde av Saggrendadammen er etterhvert sett av svrt mange. Foto: Tor Magnus Anfinsen

Tor Magnus og hans medarbeider og kompanjong Terje Dalseng har kjent hverandre i mange r. De var de frste som flyttet inn p Innovasjonsloftet i Kongsberg. Tor Magnus ringte sin venn 23. desember 2016 og spurte om han ville vre med starte firmaet Tema Innovasjon. Terje sa ja, og allerede 14 januar 2017 var han p plass som frstemann p dette spennende loftet, som hadde pning dagen etter.

Tema Innovasjon driver med innovasjon og salg av produkter og tjenester innen data, foto og rdgivning. De har 3 avdelinger: Tema Foto, som leverer foto produkter og tjenester med hy kvalitet til spiselige priser. Tema Rdgivning lser utfordringer, finner nye lsninger og ser nye muligheter. Tema Forskning og Utvikling utvikler og finner opp lsninger for gjre hverdagen lettere for samfunnet rundt oss.

Motiv fra Kvalvikstranden i Lofoten, og fotografens favorittyeblikk. Dette er et HDR panorama bilde som er satt sammen av 15 bilder. Dermed fr man frem  alle detaljer bde i de mrkeste og lyseste partiene. Foto: Tor Magnus Anfinsen

Beautiful Norway ble opprettet allerede i 2010, og Beautiful Kongsberg har vrt planlagt like lenge. Jeg vet tilfeldigvis at Tor Magnus er en av flere dyktige fotografer som har blitt fremmet av Visit Norway. P Beautiful Kongsberg siden er alle velkomne til dele bilder, filmer og historier om Kongsberg. Alts en side hvor alle kan vre med promotere den vakre byen vr uten at det koster noe.

Hyggelig at ordfreren vr ogs beskte utstillingen p pningen. Foto: Anlaug BJ

Disse flotte herrer har ikke akkurat sm visjoner for fremtiden. De nsker skape 100 arbeidsplasser i og rundt sin bedrift. F.eks ved vre med lage en ekstra aktivitet som denne utstillingen hos Kre Joo Caf & Bar, og samarbeide med andre mindre og strre bedrifter. Lise Kristin Hjermundrud er en av deres samarbeidspartnere p Innovasjonsloftet, og jeg vet at det kommer til skje mye spennende hos henne ogs utover hsten. Tema innovasjon har allerede 3 ansatte og er i ferd med bli 4.

De fler ogs et stort samfunnsansvar. De har lyst til lage et ungdomshus/mtested for ungdommene i Kongsberg. Gjerne i samarbeid med Kirkens Bymisjon, Fontenehuset og PS Hotell i Oslo.

Som langtidsvisjoner kan de kreative herrer by p dette:

1. Lage verdens beste spill. De har intet mindre enn 12 rs strategi klar.

2. Selge flomvernsystem og timelaps system globalt.

Her har vi alts to totalt uredde menn som har store planer, store kunnskaper, tro p seg selv og dermed stor gjennomfringsevne.

Jeg fikk nylig servert et passende motto av min venninne Elisabeth D, uttalt av selveste John F. Kennedy: Sikt alltid mot mnen, selv om du bommer, lander du blant stjernene.

Kjre Tor Magnus og Terje, jeg er sikker p at dere lander blant stjernene.

Og det skulle ikke forundre meg det minste om dere brtt lander p mnen ogs. 

Hilsen ei Fotokjerring som heier p dere.

Dalen Hotel i Telemark. . .

. . . ble hydepunktet p siste etappe av fjorrets roadtrip med Johansen. Etter ha overnattet p en litt sliten familiecamping i nrheten, fremstod hotellet som det reneste Soria Moria da vi ruslet bort utp morgenen.

Og stedet har jo ogs en lang historie.

 

Allerede p 1800-tallet var turiststrmmen stor p Dalen pga Telemarkskanalen. Men stedet manglet et luksussted for rike og prominente gjester. Hotellet stod ferdig i 1894 og brer preg av inspirasjon fra bde stavkirker og vikingtiden. Kong Oscar II, kong Haakon VII og dronning Maud med davrende kronprins Olav er noen av gjestene som har vrt der.

Tyskerne tok bygget under andre verdenskrig, og senere kjpte predikanten Aage Samuelsen stedet. Han klarte aldri f fullfrt restaurering av bygningene, men srget for mye oppmerksomhet.

I 1992 gjenpnet hotellet, og har senere ftt flere priser for restaureringen.

 

Hotellets historie omtaler ogs Miss Greenfield, en bermt engelsk lady som ankom stedet p slutten av 1800-tallet. Hun skal ha fdt et barn p rom nr. 17, og deretter returnert til England uten ha gitt beskjed til noen p hotellet. Dren til rommet var barrikadert, og etter at den ble brutt opp, fant man et ddt barn. Det er ukjent om ladyen drepte barnet eller om det var ddfdt. Hun skulle uansett stilles for retten i England, men tok sitt eget liv fr rettssaken begynte.

Hun vandrer visstnok hvilelst rundt p hotellet, og det sies at spesielt menn merker hennes nrvr p dette rommet.

Her kunne jeg gjerne vrt noen dager, og tatt et dypdykk i dette fantastiske hotellets historie!

Kilde: Wikipedia

Vr videre ferd hjemover mtte uansett fortsette.

I Fyresdal passet det ta en liten matpause. Bygdemuseumet tok seg godt ut i det vi tuslet forbi. . . 

 

. . . vi fant ogs et hyggelig galleri med mye fint se p. Da jeg kom ut igjen derfra flte jeg meg liksom litt beglodd . . .

. . . eller rett og slett Uglesett ;-).

Dette motivet hadde jeg med p fotoutstillingen tidligere i sommer, og var en del av "Vindu mot verden" serien min. 

Jeg elsker vinduer, om noen skulle lure:-).

 

Og vips s var vi p Meheia, Kongsberg kommune, bare noen kilometer til vi var hjemme. . .

. . . men vi tok ikke sommerens siste bad der. Vi reiste rett hjem.

Etter en herlig tur.

Litt slitne etter mye skog og fjell og landevei det siste dgnet. 

Men fulle av mange fantastisk flotte inntrykk av en liten del av Norge.

Vi likte det s godt at vi har planer om ta en snei av landet hvert r heretter om vi fr det til.

Vi fikk det til i r igjen, og jeg hper jeg kan klare formidle noen av rets opplevelser p en god mte utover sensommeren :-).

 Det er s mange flotte steder og fine folk som byr p seg selv.

Hilsen ei takknemlig Fotokjerring.

Smakebiter fra vr roadtrip 2017. . .

. . . og det er utrolig vanskelig velge bilder etter en innholdsrik tur! Her har vi en sommerlig kolonnekjring fra Byrkjedalstunet (som jeg m nevne senere), pga av veiutbedringer og farlig smale veier ;-).

Vi hadde magiske opplevelser p Utstein kloster.

Avaldsnes. Hvordan kan hr og skjegg se s ekte ut p en dukke . . .

Sknevik Fjordhotell og en fanastisk vertinne som visste by p seg selv p en herlig mte. . . 

 

. . . i Bluesbygda Sknevik. Ikke bare Notodden alts;-).

Baroniet Rosendal.

Et fantastisk sted.

Da vi kom til Flm ble jeg overveldet over den enorme tilstrmmingen av turister.

. . . jeg sang stadig vekk for Johansen: No ser eg atter slike fjell og dalar. . .

For de s vi mange av. Og tuneller, bobiler og campingvogner :-)

Og s kom vi til fantastiske Lusterfjorden. En utsikt man bare kunne drmme om. Og ja, det var p vr 35 bryllupsdag :-).

Vi fikk en ekstra gjest utp natta, og dermed fikk vi alle en opplevelse vi hadde drmt om dagen etter :-)

Etter at Johansen og fr Lind hadde servert meg bde kake, jordbr, mrk sjokoloade, fyrverkeri og pakker,

tok Johansen seg uten nle et forfriskende bad i Lusterfjorden:-)

 

Og s var vi p vei gjennom trollskog, oppover mot Harastulen. . . 

. . .  til Luster Sanatorium. 

 

Et sted med en lang historie.

Og en fantastisk utsikt fra 4 etg !

Hgen er en bemerkelsesverdig ung mann. Veldig kunnskapsrik og en flott formidler.

Jeg har ikke klart fordye alle inntrykkene fra dette stedet enn - det var sterkt og flott!

Historie, fotomotiver og ikke minst en engasjert guide :-)

Dagen p Luster ble lang, men vi fant en overnatting i siste sekund.

Alle var nok litt stle i kroppen etter en natt i lavvo, men det var glemt i det vi s denne utsikten i Vang i Valdres:-).

Vi hadde noen stopp underveis, dette var jo bare starten p dagen :-). 

Bl a p Hnefoss sammen med NRK :-)

Jeg gleder meg til stupe ned i bildemappen fra rets roadtrip. Men frst br jeg nok avslutte med fjorrets tur . . . 

Hilsen ei Fotokjerring som har hatt noen

fantastiske dager :)

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mars 2018 Februar 2018
Anlaug BJ

Anlaug BJ

56, Kongsberg

Er lidenskapelig opptatt av foto; naturmotiv, gamle steder, historien bak, mennesker jeg kjenner og mennesker jeg mter. Jeg nsker dele bilder og sm historier om det jeg finner langs min vei. Du vet, jeg fant, jeg fant.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker